Hvor viktig er coachen for et lags prestasjoner? Tja, se det strides de lærde om og spillere vil nok ha ulike meninger om dette avhengig av hvordan resultatene er. Men karen på bildet var en av de aller største i sin tid, selv om han fysisk sett var en av de aller minste.
Bærum BBK vant den første kongepokalen i basketball i 1970 – ved å utklasse NTHI 84-49. Dette er fortsatt den største marginen i noen NM-finale. Hjernen bak tilhørte en liten tyrker, som mente at basketball spilles ikke bare med fysikken, men også med hodet.
Hazan var ikke storvokst, men var kvikk nok til en plass på Tykias landslag på 50-tallet. Coaching hadde han lært i studietiden i USA. The New Yorker var derfor også den eneste baren han av og til besøkte i Oslo. Der satt heldigvis to av Bærumspillerne våren 1969 og snakket litt høylydt om klubbens behov for en ny coach. Resten er basketballhistorie, som det vel heter.
Under Hazan vant Bærums herrer NM både i 70, 71 og 72 – og slo sine norske motstandere i 67 av 74 kamper. Sesongen 71-72 var laget ubeseiret.
Men NM 70 ble et spesielt høydepunktet. Mest fordi det var langt fra opplagt at Bærum ville vinne. Både i åpningscupen (CocaColaCup) i oktober og i første seriekamp i desember, tapte laget ganske klart for NTHI. Avisene mente det ville bli en jevn kamp.
Men jevnt ble det altså ikke: Med en voldsom intensitet fra første hoppball kjørte Bærumslaget fullstendig over Trondheimslaget. Etter 8 min stod det 18-4! Dette startsjokket kom studentene seg aldri over. Ved halvtid var ledelsen blitt 45-18. I 2. omgang var det bare å cruise inn for Hazans gutter. Det hører med til historien at lagene møttes en uke senere for å gjøre opp om seriemesterskapet. Bærum dro to helt jevne kamper i land med henholdsvis 2 og 3 poeng.
Ikke rart at NTHI ikke skjønte hva som egentlig hadde skjedd – akkurat i finalen. Flere syntes resultatet var så skuffende, at de lot sine sølvmedaljer gå vindusveien da nattoget tilbake til Trondheim passerte Dovre.
Først mange år senere kom Hazans lille motivasjonstrick for dagen – for flere enn de involverte Bærumspillerne: Da det ble blåst for 3 min. tok han laget med ned i garderoben. De som forventet noen siste inspirerende ord, fikk noe helt annet: Hazan grep til innerlommen – og trakk frem en frekk liten lerke. Opp i den lille korken helte han 12 små slurker – én til hver av spillerne i orange drakt. Det var alt som skulle til for å stille litt om på de 12 hodene. På et øyeblikk var de overbevist om at de gikk langt utenpå de grønnkledte NTHI-gutta. Og når hodet er overbevist, kan kroppen gjøre resten.
Alkohol er ikke et fysisk stimulerende middel. Tvert imot. Men i minimale doser har det heller ingen avgjørende negativ effekt. Psykisk kan likevel effekten – som mange vil vite – være betydelig. For ikke å si fullstendig avgjørende – som denne vårdagen i Nadderudhallen.
Dagbladet hadde denne lakoniske kommentaren neste dag: ”Det hevdes fra eksperthold at det ikke er lett å lure bæringene på det taktiske planet. De har en smart tyrkisk trener i Albert L. Hazan, ansatt ved ambassaden i Oslo.” Taktikk og taktikk, fru Blom. Men ganske smart. Dagbladet skulle bare visst.
Så vidt vites er Hazans lille psykologiske kunststykke ikke gjentatt i noen NM-finale. Derfor blir kanskje seiersmarginen på 35 poeng stående – enda i mange år?
Imens nærmer Albert seg de 80 i sin pensjonisttilværelse utenfor Fredrikstad. Han møter fortsatt sine gamle spillere i festlig lag. Da har det lett for å bli ekstra moro når det mimres om NM-finalen 1970. Og så skåles det aldri så lite – for Hazan.
Tore Vik
(som spilte finalen –for NTHI. Det var ikke så moro, nei).