Etableringen av Bærum Basket i 2009 betød også at «prosjekt 3B» gikk inn i historiebøkene. 3B var forløpere til Bærum Basket; tuftet på de samme verdiene og tankene, men uten å få alle lagene med seg i prosjektet. Her er den første «bloggen» som ble postet på 3Bs hjemmesider i 2006: www.3b.cc var den desidert mest besøkte klubbnettsiden i norsk basketball. Ambisjonen vår er at wwv.barumbasket.no skal bli et uunnværlig nettsted. Her kan du lese hva Pål Berg skrev for 7 år siden:
«Lørdag 8. oktober starter sesongen 2005/2006 for 3B. Og, vi er ydmyke samtidig som vi har et sterkt ønske om å vise at vi faktisk er dyktige nok til å forsvare plassen – ikke bare i 1. divisjon, men også i BLNO dersom en søknad skulle bli et tema ved sesongslutt.
Vi er ymdyke overfor det faktum at vi er unge og urutinerte, og at så godt som samtlige motstandere stiller med eldre mannskap. Men vi er sultne, og selv om vi også i år har mistet spillere føler vi å være godt forberedt på hva som venter oss. Målsetningene for denne sesongen er omtrent som i fjor: Et sterkt ønske om å forsvare gullet i junior-NM – sammen med en uttalt ambisjon om at basketball skal være like morsomt ved sesongslutt som ved sesongens start.
For ex-BLNO-lagene Njård og Frøya ble neppe slutten like morsom som starten – og for Njårds del var det altså over før første hoppball. Om ikke annet kan de trøste seg med å være det eneste BLNO-laget som ikke har tapt en eneste kamp… Men det var neppe derfor de satset. Og miseren i Frøya og Njård kan gi all mulig grunn for andre til å tenke seg godt om før en ligasøknad sendes til NBBF.
For det er jo slett ikke sikkert at BLNO er det mest fornuftige stedet å spille for ambisiøse utøvere. Ikke bare er ligaen redusert til en raritet med seks lag – men det er for eksempel et faktum at BLNO-spill kan forkludre en eventuell collegekarriere.
Jeg mener å ha relativt bred erfaring for at kritiske betraktninger avstedkommer hete følelser og stort engasjement. Rundt om i landet sitter det spillere, trenere, dommere og ledere som alle har sine meninger om norsk basketball. Men de færreste evner å ha visjoner som kan bringe vår idrett videre.
Det går an å mene at det er betenkelig at man får 1480 treff på søket «BLNO, nedtur» på google, mens et tilsvarende søk på «BLNO og suksess» kommer opp med halvparten. På den annen side kan det innvendes at et slikt nettsøk er for folk som ønsker BLNO alt vondt. For det kan da ikke være nødvendig å skrive noe negativt på nå igjen? Problemet er snarere at vi alle lider av at BLNO stort sett «hits the news» når «the shit hits the fan».
Jeg har lekt litt med tall: Antall BLNO-lag gjennom tidene, antall sesonger og sannsynlige budsjettall for lagene. Regnestykket mitt tilsier at det har gått mellom rundt regnet 80 millioner kroner inn i BLNO-systemet – og for all del: ut igjen også. Et omtrentlig regnestykke på utenlandske spillere og sannsynlige lønninger tilsier at vi har sendt over10 millioner kroner ut av landet. Så langt har det altså vært en kostbar affære som er moden for revisjon – og da mener jeg ikke nødvendigvis av revisorer, selv om det nok er på sin plass mange steder…
BLNO var sannsynligvis rett produkt til rett tid – og med TV2 begeistret med på lasset. Men vi har ikke klart å bygge videre på det som virkelig hadde nyhetens interesse. Vi gapte over for mye, vi ble så utrolig fascinert av å kunne sole oss i den glansen vi mente å ha fortjent at vi ikke så rekkevidden av alt som ble gjort den gangen. Jeg antar at det er mange som nå skjønner munnhellet «etter den søte kløe kommer den sure svie». Men det vil være historieløst å glemme alt det positive BLNO har bragt med seg: Proffe arrangementer, tilskuersnitt på nesten 500 – fortsatt mer enn håndball, sosiale prosjekter som SFO-jobbing og New Page, mer seriøse og treningsdedikerte utøvere. Og, som en kuriositet: Vi har vært med på å gjøre arrangementene bedre i andre idretter som de første par sesongene plukket opp nye ideer fra basketball.
BLNO var nyskapende på svært mange områder – både med hensyn til arrangementstekniske detaljer, rammen rundt kampene, underholdning, glitter, stas og en del fjas. Alt dette ønsker vi å ta med oss videre, men det er ikke sikkert det er verdt nye 80 millioner. Det er ikke sikkert at alle BLNO-lag kan ha alt de finner av utenlandsk arbeidskraft, om det så er amerikanere med norsk pass eller lovlige europeere. Debatten som har fulgt i kjølvannet av Frøya og Njårds sorti, har etterlyst konstruktive innspill for å få ordne på BLNO. Kan vi ikke begynne med å vedta at det må være fire nordmenn på banen til envher tid? Da forsvinner dyr arbeidskraft, og talentene får tid på banen og ikke på benken. Klubbene som har ekstra god råd, kan heller kjøpe en knallgod import enn tre dårlige.
I ventetiden håper 3B å kunne underholde med norske talenter i 1. divisjon, og vi lover ikke på gjøre Homer Simpsons ord til en leveregel: «Kids, you tried your best and you failed miserably. The lesson is, never try«.»