Hva får man dersom man blander en litt mer enn vanlig engasjert trener med en litt mer enn vanlig engasjert forelder? Svar: Et godt samarbeid og et godt vennskap. Les Hall Skåras oppsummering av seks år med 3B, publisert første gang på 3Bs hjemmesider.

Nils-Paul – som vinner av dunkekonkurransen i HNBT.

Ja, jeg er nok en litt mer enn vanlig engasjert forelder. Nå var det riktignok ikke meg som tvang min eldste sønn, Nils-Paul, inn i idretten. På eget initiativ stod han utenfor blokka kveld etter kveld og skjøt skudd på basketballkurven. Og da han som 12-åring endelig var gammel nok til å bli med på Bærums Verks basketball-lag, grep han grådig muligheten. Og da var det også naturlig for meg å støtte ham ved å kjøre ham frem og tilbake til treninger og kamper. Jeg hadde selv ingen kunnskap om basketball. Alt jeg visste hadde jeg lært på barneskolen da vi en gang hvert skuddår spilte noe vi kalte kurvball i gymtimene. Men etter å ha sett Nils-Paul spille kamper for Bærums Verk gutter 87, kom interessen. Dette var virkelig en flott sport! Den krevde individuelle ferdigheter som presisjon, styrke, hurtighet og spenst, samt at man også måtte være en lagspiller.

Laget hans gjorde det svært godt. Med Nils-Paul og bl.a. Christer Elgmork i godt samspill på banen, var de blant de beste i landet i sin årsklasse. På Østlandet var det kun Ammerud som de aldri helt klarte å få has på. Pål startet på denne tiden opp 3B-satsingen. Det var i første omgang ment som et tilbud for 86-guttene. Men da laget skulle starte sin andre sesong, åpnet han også for talenter fra 87-årgangen. Fra BVIFs G87-lag fikk Nils-Paul, Christer og Pål Robson tillit. Dermed startet en seksårs periode med 3B for meg. Og for en flott tid!

Det var virkelig en kjempefin gjeng med unge, ambisiøse og talentfulle basketballspillere. De gikk på noen tap til å begynne med, men under Påls lederskap ble de stadig bedre. Etter hvert slo de alle lagene i sin årsklasse, og de begynte samtidig å spille i divisjonene for voksne for å få stadig bedre konkurranse. Jeg husker godt da vi på et kombinert spiller- og foreldremøte hørte på Påls visjoner. Guttene hadde knapt kommet i stemmeskifte, og Pål snakket om at han så for seg laget som et fremtidig BLNO-lag. Det var nok mange som trakk på smilebåndet da. Men etterhvert som guttene utviklet seg, ble det stadig klarere for mange at BLNO-drømmen var høyst realistisk. Guttene vant 2. divisjon, 1. divisjon og var til slutt klare for Norges eliteserie. På veien hadde de også vunnet NM for juniorer (etter å ha blitt slått knepent i NM-finalen året før), og gjort en meget god figur i flere utenlandske turneringer.

3B på besøk hos Ron Billingslea i Luxembourg.

Et yngre 3B-lag så nå også dagens lys. Og på dette laget spilte min yngste sønn Niklas. Han har aldri hatt samme ambisjonene som Nils-Paul, og det synes jeg på mange måter er fint. Man skal jo ikke nødvendigvis alltid følge i storebror fotspor. For Niklas er basketballspillingen riktignok seriøs, men han har intet ønske om  å bli en profesjonell spiller. Som del av 3B-satsingen er han imidlertid del at et flott og sunt sportsmiljø. Og her ligger også noe av kjernen til hva jeg har satt mest pris på med konseptet 3B og min venn Pål Berg. Han har gjennom sin profesjonelle og dedikerte satsing vært med på å forme unge gutter til ikke bare å bli gode basketballspillere, men han har bidratt til at de har utviklet seg til å bli reflekterte og sunne unge menn. Det har vært en fryd å følge utviklingen av 3B-guttene på alle plan.
Dette er noe av det jeg vil huske best fra 3B-tiden:
• En utrolig spennende NM-finale for junior mot Ammerud i Bergen da 3B snudde kampen og vant etter å ha ligget under med 24 poeng 
• En andredivisjonskamp mot Centrum Tigers, der tigrene ble fullstendig temmet. Det var min bursdag og jeg fikk gaven i form av en seier med utklassingssifrene 174-87! To av poengene kom etter en dunk av Nils-Paul som hadde fått en alley-hoop pasning av Pål Robson.

• En fantastisk tur til Beijing! Vi fikk oppleve muren, himmelske freds plass, sommerpalasset, etc. Dessuten ble det også mye basketballspill mot gode kinesiske universitetslag samt det kinesiske ungdomslandslaget! 
• Et par flotte turer til Groningen, Nederland – først med det eldste 3B-laget, og senere med de yngre guttene. Vi var det første nordiske laget som hadde blitt invitert til denne toppturneringen, og 3B-laget var det yngste laget samt laget med desidert lavest snitthøyde på spillerne. De overrasket alle med å være kun et par poeng fra å vinne finalen mot et lag fra Litauen etter at de tidligere bl.a. hadde beseiret lag fra Tyskland, Spania og Serbia. Nils-Paul vant dessuten dunkekonkurransen etter å ha imponert med sin spenst og dunket med bind foran øynene! 
• En O2-test på Toppidrettssenteret. Ingen andre lag, inkludert elitelag i fotball, hadde oppnådd like gode testresultater som 3B-laget. Aller best var Pål Robson. Da hans O2-opptak målte 84, trodde testansvarlig at det var noe galt med apparatene… 

• En minneverdig tur til Luxembourg der vi besøkte laget som Ron Billingslea ledet. Guttene ble privat innkvartert hos familiene til spillerne og fikk svært god forpleining. Den mest minneverdige kommentaren var det en frustrert dommer som stod for. Etter at Pål hadde ytret sin misnøye med dømmingen med flere saftige og sarkastiske bemerkninger, brølte dommeren før han og hans kollegaer forlot (!) hallen midt under kampen: «Either you behave, or you go home!»

• Fortvilelsen da Nils-Paul ble feilet stygt i en BLNO-kamp 52 sekunder før slutt. Han var på vei opp for å dunke da han regelrett ble revet ned i gulvet. Han landet på armen og overarmsbenet brakk tvert av! Det var fælt å se på armen med det åpenbare bruddet og smertene han måtte gjennomgå. • Flere flotte USA-turer til basketball camps på Østkysten. På den ene fikk yngstemann Niklas, som den gang var 12 år gammel, pokal som Mr Defence i sitt årskull. (Gjett hva kallenavnet hans siden har blitt?) Nils-Paul og mange andre på 3B-laget, fikk også flere priser for sin innsats. • Flere forsesongsamlinger i Nummedalen samt Kongsberg idrettshall med både de yngre og eldre 3B-guttene. Vi overnattet alle i soverposer på matter i hallen. Jeg stod for matlagingen til konas store overraskelse og guttenes fortvilelse? Uansett sørget samlingene for en veldig sammensveiset gjeng og et meget godt forberedt lag foran sesongene. • Første BLNO-kamp for 3B-laget. Ulriken Eagles var storfavoritter, men ble slått til enorm jubel for de fremmøtte.