I går var vi samlet en del av oss, for å hedre basketballens virkelig gentleman.  Åsmund Berge er nok ukjent for de fleste av dagens aktører, men noen av oss er heldigvis gamle nok til å ha opplevd ham både på banen og utenfor. 

I går feiret han sin 60-årsdag, og ingenting kan være mere riktig enn å markere dagen også på barumbasket.no  Og Åsmund har slett ingen planer om å gi seg.  Sandvikas 4. divisjonlag er still going strong – med en rekke superveteraner. (Og om du lurer på hvem som er på bildet sammen med Åsmund på forsiden, så er det Aksel som spiller sitt siste college-år for NIU utenfor Chicago).

Dette er en av artiklene vi har plukket med oss fra den gamle nettsiden vår – ført i pennen av Tor Chr. Bakken.

Tøff kake – med ball, bilder og fyll…I 1970-årene var det ingen som brukte ord som visjoner, verdier og holdningskampanjer. Først sent på 90-tallet fant et klokt hode i NBBF ut at ”Shut up and play” var en smart måte å profilere basketballsporten på. Hadde vi hatt en Shut up and play-pris i 70-årene, ville den gått til Åsmund Berge. Hvert eneste år.

Sandvikas mangeårige kaptein var nemlig norsk basketballs store gentleman, høfligheten selv mot medspillere, motspillere og dommere. Åsmund var aldri i nærheten av å provosere de gråkledte til i det hele tatt å vurdere å gi ham en teknisk foul. Definitivt den første og sannsynligvis den siste av sitt slag i Norge. Ble Åsmund idømt en personlig foul, rakte han resolutt armen i været. Det lettet arbeidet for sekretariatet. Og la gjerne til et ”unnskyld” overfor motspiller og dommer. Åsmund var forsiktig med kraftuttrykkene. Var han riktig opprørt, kunne han strekke seg til filler’n eller søren. Bannord var utenkelig. Kanskje i et lystig lag med lagkamerater, men også da bare unntaksvis.

På banen var Åsmund mindre beskjeden. Fremdeles er han Sandvika BBKs ubestridte toppscorer gjennom alle tider, med nær 8.000 poeng på snaut 500 kamper for klubben. Til tross for at han etter avsluttet karriere på toppnivå tilbragte flere sesonger i eksil sammen med tidligere erkerivaler i Bærum BBK. Som et symbol på forsoningen var han en periode sågar formann i Snarøen – som han riktignok sørget for å nedlegge før returen til moderklubben.

Åsmund var en spiller forut for sin tid; med overlegen fysikk og finslepen teknikk. Fra 1970 til tidlig på 80-tallet terroriserte han motspillere under de fleste norske – og enkelte utenlandske – kurver. Hadde han vært 2.04 og ikke bare 1.94, er sannsynligheten stor for at han ville ha gjort karriere på større arenaer enn den norske eliteserien. Han var den spilleren fra pionertiden her hjemme som utviklet sitt eget repertoar med ryggen mot kurven, med et ustoppelig fadeaway hoppskudd og en effektiv hook som spesialiteter. Også returer i begge ender av banen og blokkering av motstanderskudd var viktige ingredienser i Åsmunds spill.

Allerede som 16-åring ble Åsmund veid og funnet tung nok for seniorlandslaget. Han var fast inventar fra debuten under nordisk i Nadderudhallen i1970 til godt innpå 80-tallet, og ga seg ikke før han hadde rundet 50 kamper i den norske drakten. De fleste hadde sikkert vært fornøyd med 54 landskamper, Åsmund også. Det han først fant ut da det var for sent, var at samboer Linnea har én landskamp mer – for Sverige. Nå har sønnen Axel – til daglig i Asker Aliens – tatt opp arven med bøttevis av kamper på våre yngre landslag.

Det hører med til historien at Åsmund også er blant dem som har ”tatt ansvar” etter den aktive karrieren – som strengt tatt ikke er over; i disse dager prøver han å blidgjøre rygg og hofter for sesongstart – den 43. i rekken – i 4. divisjon i Oslo og Akershus Basketballkrets. Åsmund har nemlig vært styremedlem i NBBF i to perioder, den første i egenskap av formannsvervet i landslagskomiteen allerede på 70-tallet da han fremdeles spilte både i Hovedserien og på landslaget.